Kunne hatt jul i månedsvis
For er det noe butikksjefen på Condor Oasen ikke får nok av, så er det nemlig jul!
For Kristine Skogland har livet i mange år vært preget av journalistikk og klesbutikk, rett og slett fordi hun er glad i folk. Og er det noe butikksjefen på Condor Oasen ikke får nok av, så er det jul.
Kristine Skogland har alltid vært ei driftig dame, og ofte hatt flere jobber om gangen. Som 16-åring stod hun i klesbutikk på ettermiddagene og ryddet på bar på kveldene.
– Jeg var jo ikke gammel nok til å servere, men ble veldig god til å rydde, ler hun.
Klesinteressen har alltid vært der, men det er like mye det å jobbe med salg og treffe folk som driver henne.
– Jeg har jobbet med klær og salg siden jeg var 16, og trives veldig godt i salgsjobben. Det å treffe folk, prate med dem, finne ut hva de trenger og hjelpe dem med å gjøre et godt kjøp. Jeg er glad i folk, nysgjerrig og interessert, og føler på mange måter at jeg får bli litt kjent med kundene. Jeg har mange stamkunder, og det er utrolig hyggelig, sier hun.
Prikken over I’en
Og det Kristine trives aller best med er når hun kan hjelpe kunden og bidra til en god opplevelse, og kanskje la dem overraske seg selv.
– Det kjekkeste er jo å hjelpe dem med å finne dress i riktig snitt, skjorter i rett fasong, matche dem i riktige kombinasjoner, og finne tilbehør som setter prikken over I’en. Mange har selvsagt klare tanker om hva som kler dem, men ofte blir de positivt overrasket når jeg foreslår plagg og kombinasjoner som de kanskje ikke hadde kommet på selv. Da jeg startet som 16-åring var mange menn litt redde for å skille seg ut, og gå med litt friske farger osv. Det var mange som ikke hadde annet enn en haug med hvite og lyseblå skjorter i skapet. Det er helt annerledes nå, og det er veldig bra, smiler hun.
Julejente
Når hun ikke har vært på Oasen i høst, har hun vært opptatt med å pusse opp nyinnkjøpt leilighet midt i Haugesund sentrum.
Det første Kristine planla da hun kjøpte leiligheten var imidlertid hvor juletreet skal stå.
– Jeg er veldig julejente, og kunne ha pyntet til jul i oktober, om det ikke hadde vært for at jeg vet at andre hadde sett rart på meg, ler hun.
– Jeg er livredd for å ikke få nok jul, og snek meg til å pynte da Oasen kledde seg i juledrakt i midten av november. Det må være lov. Det er jo heldigvis noe av det som er så fint med å jobbe på kjøpesenter, at det er julepynt og julemusikk halvannen måned frem mot jul. Det er en fantastisk tid å stå i butikk på, for alt handler om jul – og får hjelpe kundene med julegaver og juleantrekk. Da storkoser jeg meg, smiler hun.
Når hun ikke kan pynte til jul, er hun glad i å male.
– Jeg kommer fra en kreativ familie, der de andre var musikalske, mens for meg var det tegning og maling. Jeg er ikke noe flink, og det er ikke så fancy, men synes det er hyggelig å ha egne ting på veggene hjemme. Noe stort og noe smått - som regel abstrakte ting, for portretter og mer konkrete ting får jeg ikke til. Jeg har også venninner som maler, så det hender at vi samles til malekvelder der vi maler, drikker vin og koser oss, forteller Kristine.
5 kjappe:
Hva ville folk aldri trodd om deg?
– At jeg har vært skater? Jeg var ei skikkelig guttejente i oppveksten, og rullet rundt på Bakarøynå på brett. Men det er lenge siden jeg har stått nå.
Tre ord som beskriver deg?
– Godt humør, sta og organisert. Jeg liker orden og system (bortsett fra i bilen - den er frisone)
Er det noe du drømmer om?
– Å reise! Jeg elsker å reise og oppleve andre kulturer. Mat spesielt. Jeg prøver å dra der de lokale er, og unngå de klassiske turistfellene.
Hva er det beste med Oasen?
– Gode kunder og kollegaer. Det er et veldig godt fellesskap på senteret, og vi er en veldig god gjeng. Jeg tenker faktisk ikke på de andre butikkene som konkurrenter. Og så er det fantastisk med lojale kunder. Under nedstengingen i vår var det faktisk flere som kom for å handle for å vise sin støtte til oss. Utrolig kjekt.
Hva blir det ikke jul uten?
– Julaften med familien i Skånevik, for da senker skuldrene seg. En viktig tradisjon i vår familie er våre egne julepålegg, som ingen får smake før lunsjen på julaften. I år skal onkelen min lære meg å lage dem. Og siden jeg har jobbet i butikk siden jeg var 16, blir det nok ingen jul uten julerushet i butikken i desember.
